Dette brevet skriver jeg fra et hotellrom i Athen, beliggende i en heller tvilsom del av byen. Grunnen til at jeg er her, er at det tok fire uker for Vikos å frese kallesignalet (LG7509) i bunnstokken på Ingeborg. Dermed kom jeg i tidsnød med å søke om transittlogg, og stolte bare på eget frammøte for å få det ordnet. Reiste fra Stavanger grytidlig søndag morgen, via Amsterdam, tok bussen til Syntagma, og gikk opp til hotellet (da var det blitt sen ettermiddag....)
I dag var det opp tidlig, metroen til Pireus, og så fotgjengeri til det norske konsulatet. Der fikk jeg utstedt midlertidig eierbevis, siden registreringsprosessen i Norge ikke er sluttført overfor Løsøreregisteret. Da jeg skulle ta ut penger for å betale for dokumentet skjedde første uønskede hendelse:
Minibanken slukte kortet mitt!!!
Inn i banken, død og djevel, men på en behersket måte.... Fortvilelsen gjorde nok inntrykk, for jeg klarte å overtale dem til å hente ut kortet mot fotokopi av det og passet. Minibanken i nabobygningen oppførte seg anstendig, og med det som var av papirer på plass, beveget jeg meg over til tollkontoret på andre siden av havna.
Jeg er veldig glad for at jeg ringte ned sist uke, for da fikk jeg vite hvor jeg skulle, og det var ikke mange andre som kunne hjulpet meg med det i dag. Jeg traff saksbehandleren jeg hadde snakket med - han husket til og med samtalen, og så kom neste uønskede hendelse:
Kiriacoulis hadde ikke sendt meg eksportpapirene!!!
En telefon til Fr. Kirkou der jeg lot grekerne prate gresk, og så skulle alt være i orden.
Det var det ikke!!!
Papirene som ble fakset over, manglet det som jeg manglet.... Ny runde, nok et dokument pr faks, og denne gangen var det informasjoner som gjorde det mulig å hente ut eksportpapirene via et annet tollkontor i Pireus....
Det greske byråkratiet omfatter mange ledd som fysisk skal ha hendene på papirene, og lite ligger på et felles databehandlingssystem. Etter fotokopiering, skriving i dokument med triplikat via blåpapir (ja, det finnes ennå!), stempling hos en overordnet byråkrat som tilsynelatende satt som Jabba the Hutt og ventet på papirer han kunne stemple, var alt i orden?
Jeg trenger passet til kona di!!!
Mette er forstandig og forutseende, og hun hadde egenhendig stappet passet sitt i lomma mi før jeg dro, så det problemet var et ikke-problem. Et håndtrykk, tre timers venting ved byråkratens skrivebord, 35€ lettere, og jeg kunne spasere til metroen med Transittloggen, gyldig til september 2013 i ryggsekken.
Utmattende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar