Denne sommeren var vi kommet så langt. Sammen med Inger Marie og Olav hadde vi leid en 46 fots Bavaria cruiser av Kiriacoulis, formidlet av Salty Seas i Sandnes. Planen var å seile en uke for å danne oss et inntrykk av ferieformen, Kiriacoulis og familielivet på kjøl.
Mette, Kine, Sondre og Øyvind reiste til Athen en uke før charterperioden begynte - vi hadde ikke bestilt hotell, og så for oss en ukes avslapping på det som måtte dukke opp. Og sånn ble det!
Etter en natt på alt for dyrt hotell i sentrum av Athen med innendørs svømmebasseng (!) i kjelleren, oppsøkte vi et reisebyrå som brukte et par minutter på å skaffe oss losji i et helt greit hotell i
Nea Makri,
nær Marathonas i den østlige delen av Attika. Greit? Vi fikk en suite, og fikk det svært rimelig. To balkonger, fritt utsyn til friluftskinoen, der "Memoirs of a Geisha" dubbet på gresk ble vist to ganger hver kveld, nydelig mat og blide greske ferierende. Helt topp! Utsikt over sundet mot Evia, og seks år seinere seilte vi forbi....
Da uken var gått, tok vi buss og tog til Pireus, og drosje til
Kalamaki marina,
der Inger Marie, Olav, Eirin, Sofie og Helene møtte oss. Båten, Atlas II, gjorde et godt inntrykk, og det samme gjorde personalet på basekontoret til Kiriacoulis. Vi bestemte oss for følgende roller: Mette var skipper, Olav styrmann, og Øyvind navigatør og handyman, mens resten av besetningen var besetning. Skipperen tok oss fra kai uten å hekte bort i alt for mye, og så surfet vi av gårde til
Aegina.
Der var det trangt, og det hadde blåst opp til, om ikke storm, så i hvert fall frisk bris på tvers av båten, og nå skulle vi debutere med utrent mannskap i kunsten å legge til kai på Middelhavsmanèr.
Det gikk ikke veldig bra, for å si det sånn. Plutselig omfattet pensum håndtering av hekta anker og illsint ropende Bostonianer. Han likte ikke at vi lagde fendermerker på den blanke skutesida hans - og utmerket seg ellers ved å drive fartøyet etter militærskoleregime, uten noen gang å ha vært i militæret. Sønnene hans måtte stille opp på kaia om morgenen klar for hovis - noe han åpenbart hadde hver dag. Huff! Resten av båtfolket var hyggelige og avslappede, og vi gledet oss over den litt shabby, bråkete Aegina, der hovedgaten langs kaia ble stengt for trafikk etter kl. 21. Etter hvert kom vi oss videre, stoppet for bading i bukta på Monis før vi seilte inn til
Poros.
Der klarte vi å legge til uten vansker!! Vi lå ved nordkaia, ruslet til badestranda sør for sjøkrigsskolen, og koste oss masse. Neste dag bar det av gårde til
Hydra.
Ny stressopplevelse ved ankring, men nå hadde vi jo lært et par knep, og klarte oss nokså bra. Og Hydra sjarmerte jo, selv om vi også skjønte at dette var et sted forbeholdt de med rikholdig lommebok. Med bare en uke til disposisjon, og tenåringenes ønske om å gå på diskotek på Poros, begynte vi returreisen neste dag. Da vi kom til
Poros,
valgte vi å legge oss i kanalen i sørvest. Der ble det badet fra båten inntil lokalbefolkningen hintet om at vannet kanskje ikke holdt den hygieniske standarden vi innbilte oss. Men diskoteket Malibu hadde i hvert fall det lydnivået ungdommen ønsket seg! Da vi så kom til
Aegina
neste dag, gikk det som en lek å legge til. Vi gikk på oppdagelsesferd i bakgatene, og sørget allerede over at seilturen snart var slutt. Vel tilbake i
Kalamaki
feiret vi med middag på eksklusive Kitchen bar, og fikk med oss finalekampen i fotball-VM på storskjerm. Båten ble avlevert, og vi hadde allerede bestemt oss for at dette var noe vi skulle fortsette med. Så dro vi med ferge til
Naxos,
og der var vi "vanlige" øyhoppere som slappet av i utleierom, og drømte om seilferie. Basillen hadde avgjort bitt seg fast, og selv om vi leide sykler, dro på strendene, småshoppet og hadde fast grunn under føttene, gikk vi stadig og kikket etter seil i horisonten og fulgte med på hva seilerne gjorde når de kom til havn. Etter å ha unngått akterutseiling i kjølvannet av forveksling av tidspunktet for avreise (16:00 er ikke klokka seks!) reiste vi
hjem
via et lugubert hotell i Pireus, og gjorde avtale med Salty Seas for å informere oss og bestille båt. Frode Fanebust var hjelpsom, og etter en liten prosess bestemte vi oss for båt og utstyr. Navnet hadde vi allerede fått klart for oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar