Gresk vår?

I går var fokus på det som måtte ordnes, alt som kunne skjære seg, og det som (nesten) skar seg. Dagen ble avsluttet med middag på Monastiraki, sammen med Christine og George. Det ble en sen kveld, og de var litt overrasket over hvor mange som besøkte restauranten på en mandags kveld.

De opplever at Athen er blitt mindre trygg, fattigdom er noe som er mer konkret, og effekten av innstrammingspolitikken og avhengigheten av Eurosonen er fortsatt svært merkbar. Vi spiste gyros og salat, og verten oøste på med gresk Pils og husets vin, avsluttet med Halva, youghurt/honning og eplebåter med kanel. En trivelig kveld, og de kjørte meg til hotellet.

Hotellet ja. Litt slitent, men reint, god service og enkel frokost. Helt passe når du er på "forretningsreise", men på ferie hadde jeg nok oppgradert, ikke så mye på grunn av standarden, men beliggenheten er problematisk. Tidligere år har jeg ruslet rundt i Athen med skuldrene godt senket; denne gangen er jeg mer aktivert - eller operativ som mine militære kolleger ville sagt. Strøket hotellet ligger i, ikke langt fra Omnion, er slitent, menneskene er slitne, og mange av dem er rusa på andre ting enn livet og alkohol. Prostituerte og halliker om kvelden, arbeidsløse asiater om dagen. Mens jeg skriver dette, foregår det en nasjonalistisk demonstrasjon rundt hjørnet, med gresk folkemusikk av det mer orientalsk-tonale slaget, stort politioppbud og trafikkaos.

Tidligere i dag ruslet jeg innom torghallene nær Monastiraki - et yrende liv og mye handel - fantastisk kvalitet på kjøtt og fisk, og gunstige priser sett med norske øyne, videre gjennom ulike gater og strøk, på måfå-jakt etter en frisør.

Det er flytende overganger fra de orientalske basarene, sånn som jeg ble kjent med dem i Meymaneh, via Istanbul, til Athen og til den vestlige varianten - kjøpesenteret, som på engelsk er et department store. I sentrum av Athen er varehandelen mye organisert på samme måte - jernvarekvartal, stoff- og draperikvartal, presteutstyrskvartal osv....

Jeg var ute av stand til å finne frisørkvartalet, og fant bare en reklameplakat for en frisør som var stengt, og uansett så ut til å være urimelig dyr. Jeg tråklet meg forbi loddselgere og trekkspillere, krysset gater med livet som innsats i trafikken, men var ute av stand til å finne frisør. Siden jeg er mann, kunne jeg ikke nedverdige meg til å spørre noen om hjelp....

Jeg passerte steder hvor uteliggerne har rigget seg til for vinteren, og kjente lukten av nyslått gress - et sikkert vårtegn. Etter hvert satte jeg kursen i retning Akropolis, og satte foten i noe mykt på fortauet. I Paris må man passe seg for hundebæsj på fortauet; pariserne er notorisk fornøyde med å lufte hundene uten å rydde etter dem. I Athen kan det flyte med papir, men hundebæsj har jeg aldri tråkket i. Før nå.

Jeg brukte litt tid til å skrape driten av sålen, ruslet videre, og gikk rett på en åpen frisørsalong! Grei klipp, 15€, altså billigere enn i Chalkis i sommer....

Og nå tilbake på hotellet for litt internettvirksomhet, samt jobbing som denne uken fint kan gjøres på pc - slik krymper verden.

Jo det er vår, men innimellom er det et kjølig drag i luften, og folk fryser mer her enn hjemme.