mandag 28. januar 2013

Middelhavsfarer

Det er vel sånn at den som reiser i Middelhavet er en Middelhavsfarer. Jeg har alltid forbundet det begrepet med noe som er litt middelmådig, uten ambisjoner eller spenst, og et synonymsøk bekrefter det: 

Tja, det er jo ikke snakk om å seile jorda rundt på 78 dager sånn som i den nye rekorden i Vendee globe forleden dag. Med tanke på hva som venter oss, tenker jeg at det må være helt greit å være gjennomsnittlig!

Uansett, bedre å starte som grim Ælling enn å avslutte med en svanesang ;-)
I dag har jeg sendt mail til deltagerne om hvordan jeg tenker meg at teambuildingen kan foregå - hvordan de som ikke er vant til båtlivet på skrå kan innrette seg, og hvordan sikkerheten skal ivaretas. Jeg sier noe om mat og drikke, hvile, vakter og moro underveis.
Skipperens ansvar omfatter spesielt basale behov hos mannskapet - sikkerhet, mat, tak over hodet og hvile. Kort sagt alt. Så da får jeg strekke meg etter å gjøre det bedre enn "sånn passe". Det er vel en plan?
Følgende strekk tenker jeg inneholder utfordringer som det er stor sannsynlighet for å møte:
  •  Messinastredet, sundet mellom Sicilia og støvelspissen på Italia. Her kan det være vind og strøm som motarbeider framdriften.
  • Gibraltarstredet, der Europa og Afrika nesten kysser hverandre. Her er det vanligvis sterk strøm fra Atlanterhavet inn i Middelhavet, og avhengig av vindforholdene kan sjøen bli rotete. Det har vært vanlig å forklare strømmen med fordampningen av Middelhavet som ikke erstattes tilstrekkelig av ferskvannstilførsel fra elver og bekker, men nyere forskning tyder på at det gårn en kraftig strøm ut av Middelhavet dypt nede i stredet. Det viktige er at overflatestrømmen er den vi må forholde oss til.
  • Portugals Atlanterhavskyst. Her er det overveiende strøm fra nord mot sør, og den dominerende vindretningen kommer også fra nord. I tillegg er det ikke uvanlig med tåke, og mange av havnene har begrenset adkomst pga sandbanker utenfor elvemunningene. En taktikk som ofte anbefales på vei nord er å seile grytidlig om morgenen, og så søke havn før vinden tar seg opp. Utfordringen da blir de tallrike dårlig merkede fiskebrukene som ligger i farleden, med økt risiko for tauvverk i propellen...
  • Biscaya har de fleste hørt om. Her tenker jeg det blir usikre tidspunkt for avreise fra Galicia, i påvente av gunstige forhold.
  • Kanalen og Irskesjøen byr på tett trafikk og store tidevannsforskjeller, så her kommer planlegging, navigering og sikkerhetsutstyr godt med!

I tillegg vil det alltid være rom for det som utfordrer improvisasjonstalentet vårt - det vi omtaler som uforutsette hendelser.

Jo bedre planlegging og forberedelser, desto mindre kraft i det uforutsette, men spåkule finnes det ikke om bord i Ingeborg.

Om bord må alle bidra med matlaging. I rom sjø og med rulling vil den jobben fordeles til de som er sjøsterke. En måte å gjøre det enklere på når kjøkkenet hopper og slingrer, er å bruke trykkoker. Da holder maten seg i gryta, og gassbesparelsen er en ekstra bonus!
Det trenger ikke være avansert, men det er ikke feil om det smaker godt! Jeg tar med oppskrifthefte til inspirasjon, dessuten vil fiskestanga være i aktivitet selv om bestandene ikke er preget av stort volum....
Så lenge skuta er tett, har alle tak over hodet, og klimaet gjør behovet for varmeapparater heller beskjedent.
Vaktturnusen legges opp slik at alle får sove ordentlig i løpet av en uke, dessuten er mange av oss kommet i en alder der bl.a. søvnbehovet krymper...
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar